Norske kommuner har fått nær to milliarder kroner til å bedre situasjonen på rusfeltet. Men 26 prosent av kommunene sier at de ikke har trappet opp innsatsen, i en undersøkelse gjort av Kommunal Rapport og Rus & Samfunn. - Det virker som det er færre ressurser til rus nå, sier rusavhengige Mikael Orø i Tromsø.

Av LAILA BORGE, ELIN SVENDSEN OG INGUN ALETTE MÆHLUM

– En historisk dag, sa helseminister Bent Høie da han presenterte Opptrappingsplanen for rusfeltet i 2015. (https://www.vl.no/nyhet/milliarder-mot-rus-1.390205?paywall=true) I løpet av fem år, fra 2016 til 2020, skulle regjeringen bruke 2,4 milliarder kroner på rusfeltet; på forebygging, behandling, boliger, aktivitetstilbud, oppfølging av rusavhengige og mer brukerstyring. Mye av jobben skulle gjøres av kommunene. De skulle også få mesteparten av pengene.

– En historisk dag, sa Bent Høie da han 31. august 2015 lanserte opptrappingsplanen for rusfeltet. Han var da omgitt av f.v. Kari Kjos (Frp), Tone W. Trøen (H), Ketil Kjenseth (V)  Bak Trøen kan skimtes Olaug Bollestad (KrF). Foto: Anders Dalsaune Jansen

Hvordan er situasjonen ute i kommunene på tampen av femårsperioden? Rus & Samfunn og Kommunal Rapport har undersøkt hvordan kommunene har brukt opptrappingsmidlene. Først til Tromsø: 

– Det virker som det er færre ressurser til rus nå. Alt jeg hører er at det mangler penger, sier Mikael Orø. Han ble rusavhengig etter en periode med selvmedisinering etter kreftbehandling. 

I Tromsø bor også leder for brukerorganisasjonen Marborg, Vidar Hårvik. Han reiser mye rundt til små og store kommuner:

– Skuffende at så mange kommuner må kutte, sier leder for brukerorganisasjonen Marborg, Vidar Hårvik, som har besøkt mange kommuner i Nord-Norge. (Foto: Laila Borge)

– Det er skuffende at så mange kommuner må kutte i akkurat de tjenestene som skulle trappes opp, sier han.

– Jeg tror nok at enkelte kommuner som har hatt et magert tilbud til de rusavhengige tidligere, har klart å gi brukerne et bedre tilbud de siste årene. Men jeg har ikke tall på hvor mange kommuner jeg har besøkt der verken ledelse eller ordfører har vært klar over at de får opptrappingsmidler til rusfeltet, sier han.

En av fire har ikke trappet opp

I oktober 2019 konkluderte regjeringen med at målet om 2,4 milliarder kroner til rusfeltet blir overoppfylt (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/malet-om-24-milliarder-kroner-til-rusfeltet-er-overoppfylt/id2672208/). Men i en kartlegging Sintef har gjort i alle landets kommuner, sier kun 38 % av kommunene at de i stor grad brukte midlene til rusfeltet i 2019, år fire av fem i opptrappingen. 

– Kommunene rapporterer om dårligere resultater på flere av punktene i undersøkelsen fra 2019. Det er gjennomgående i hele undersøkelsen, sier seniorforsker og prosjektleder Solveig Osborg Ose i Sintef. 

Få trapper opp i 2020. 172 kommuner svarte slik i spørreundersøkelsen Kommunal Rapport og Rus & Samfunn gjorde i desember.

I desember gjennomførte Kommunal Rapport og Rus & Samfunn en spørreundersøkelse blant norske kommuner. 172 kommuner svarte på undersøkelsen. 74 prosent svarte at de hadde hatt en opptrapping av innsatsen på rusfeltet de siste fire årene, mens 26 prosent svarte at de ikke hadde hatt en opptrapping. Kommunene får 150 millioner kroner ekstra til bruk på rusfeltet i 2020, men bare 18 prosent av kommunene som har svart på vår undersøkelse, har økt budsjettet for rusfeltet. Flertallet, 69 prosent, har et uendret budsjett for 2020. 

– Dette er nedslående. Evalueringene og de offisielle resultatene er vi jo kjent med, men dette viser virkeligheten ute i kommunene, sier generalsekretær Pernille Huseby i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan.

Varierende resultater

Rus og Samfunn og Kommunal Rapport har ettergått effekten av regjeringens rusopptrapping ved inngangen til opptrappingsplanens siste år. Arbeider er gjort i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO). 172 kommuner har svart på vår spørreundersøkelse. I tillegg har vi gått gjennom tilgjengelige rapporter og evalueringer, snakket med sentrale personer innen rusfeltet og besøkt flere kommuner. Slik står det til ved inngangen til 2020:

  • På spørsmålet “Har dere hatt en opptrapping av innsatsen på rusfeltet de siste fire årene?” svarer 26 prosent av kommunene “nei” i vår spørreundersøkelse. 
  • To landsomfattende tilsyn fra Helsetilsynet med tjenester til pasienter med rusproblemer viser lovbrudd, svikt og mangler i 69 prosent av kommunene.
  • Levekårene for de sykeste rusavhengige har ikke blitt bedre, viser kartleggingen Brukerplan har gjort i 268 kommuner. 
  • 60 prosent av de sykeste rusavhengige mangler meningsfull aktivitet, viser Brukerplan.
  • Mangel på boliger oppleves som kritisk i flere kommuner, viser Fafos evaluering av opptrappingsplanen.
  • Fafos intervjuer med kommuner viser bekymring for at en presset kommuneøkonomi kan føre til at etablerte tilbud bygges ned.
  • En økning i antall narkotikasaker første halvår i fjor, for første gang siden 2014, viser statistikk fra Kripos.
  • Antall narkotikautløste dødsfall økte i 2018 til 286 dødsfall.

    Få kommuner har flere boliger til rusavhengige, viser svarene fra 172 kommuner  i spørreundersøkelse.

 – Vi som jobber tett på de mest vanskeligstilte brukerne, ser ikke helt den store forskjellen, sier leder Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).

Han tror kommunenes prioriteringer gjør at opptrappingsmidlene ikke når de nederst på rangstigen. 

– Det drypper ikke helt ned dit, sier Knutsen. 

Daglig leder Kenneth Arctander Johansen i RIO Rusmisbrukernes interesseorganisasjon mener at mye av de frie opptrappingsmidlene har gått til helt andre ting enn til rusfeltet.

– Regjeringen har ikke god nok kontroll over bruken av midlene, sier Johansen.

Rus & Samfunn samarbeider med Kommunal Rapport om å undersøke effektene av regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet.
Prosjektet har mottatt støtte fra Fritt Ord, og vi har samarbeidet med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitet i Bergen.
Du kan l i løpet av mars lese en serie artikler på nettstedet Rus & Samfunn og i Kommunal Rapport
Etter hvert som artiklene publiseres, vil du finne også dem samlet herhttps://rus.no/kategori/opptrappingsplanen/

Får ikke den hjelpen de har krav på

61 av 88 kommuner brøt loven, viste et landsomfattende tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusproblem og psykisk lidelse (såkalte ROP-pasienter) i 2017 og 2018. 

Tilsynene viste at det ofte var tilfeldig og lite planlagt hvilke tjenester brukerne fikk tilbud om. Blant annet fikk de ofte lite hjelp med å takle egen bosituasjon, og mange steder fikk de ikke informasjon om hva de hadde krav på. 

Kun seks prosent av kommunene svarte i Sintef-rapporteringen for 2019 at opptrappingsplanen hadde ført til flere boliger eller botilbud. Året før var det kun ni prosent som svarte det samme. Åtte prosent har opplevd forverring av boligsituasjonen det siste året. Kommunal Rapport og Rus & Samfunn har spurt om kommunene har fått flere boliger siden starten av opptrappingsplanen. 74 prosent svarer at de har like mange boliger nå som i 2015.

– Det virker som det er færre ressurser til rus nå, sier Mikael Orø. Han bor i et bemannet kommunalt boligtilbud for rusavhengige og psykisk syke i Tromsø. (Foto: Ingun Alette Mæhlum)

Tromsø er en av kommunene som sliter med å gi et godt botilbud til byens rusavhengige. Mikael Orø fikk rusfri bolig sammen med kjæresten i en periode de var rusfrie. De fleste som bodde der ruset seg likevel, forteller han. – Å bosette de som ønsker å være rusfri sammen med de som ikke vil det, er ingen god løsning. I Tromsø er det en ghettofisering der man stuer sammen de rusavhengige, mener han. 

Lite bedring for de sykeste

– Det er veldig urovekkende at vi har hatt en styrking av innsatsen uten å bedre situasjonen for de som har det dårligst. Den gruppen som vi har snakket om at vi må nå siden 2002 har ikke fått det bedre, sier forsker og prosjektleder Inger Lise Skog Hansen i Fafo.

– Mange kommuner varsler at de har utfordringer med å opprettholde tjenestetilbudet framover, sier Fafo-forsker Inger Lise Skog Hansen som leder evalueringen av opptrappingsplanen. (Foto: Laila Borge)

Forskningsstiftelsen Fafo har fått i oppdrag av regjeringen å evaluere resultatene av opptrappingsplanen for rusfeltet. 

Skog Hansen snakker om mennesker som ikke klarer å benytte seg av de etablerte tjenestene, og som trenger individuelt tilpassede tilbud. 

– Dette krever mye ressurser og kompetanse, og det er kanskje litt av utfordringen, sier hun. 

Fafo konkluderer med at det foreløpig ikke er mulig å gi noe entydig bilde av om opptrappingsplanen gir resultater. Det har blitt brukt mer ressurser på feltet og kommunene rapporterer om økning i antall årsverk innenfor psykisk helse- og rusarbeid. Likevel har det skjedd lite endringer for dem med mest utfordrende problemer.

Omtrent 75 prosent av de rundt 15 – 20.000 rusavhengige i Norge har også en psykisk lidelse. De sykeste har svært dårlig livskvalitet. De sliter med både bosituasjon, økonomi, helse og sosiale forhold.

 Brukerplan-kartleggingen som gjøres i et flertall av norske kommuner viste i 2018 at 98 prosent av disse har svært dårlige levekår og akutt behov for hjelp. Brukerplan driftes av Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest på oppdrag fra Helsedirektoratet. I 2018 dekket undersøkelsen omtrent 80 prosent av landets rusavhengige.

Det antas at det er rundt 6000 personer med alvorlig ROP-lidelse (ROP = rus og psykisk helse). 17 prosent av disse er bostedsløse, og en fjerdedel står i fare for å ta overdose, ifølge Brukerplan. Dette har endret seg lite de siste årene. 

– Overdosetallene er ubehagelige og triste. De viser at det er behov for økt innsats, selv om vi ser at det allerede skjer en del arbeid i kommunene knyttet til dette, sier Skog Hansen i Fafo.

Bekymret for utviklingen i kommunene

Pernille Huseby, generalsekretær i Actis. Jan Gunnar Skoftedalen, leder av Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon. Foto: Terje Lien

Lederne for de største paraplyorganisasjonene på rusfeltet, Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon og  Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, er redde for at tiltak som er satt i gang i kommunene, forsvinner når planperioden snart er over. Fagrådet representerer 135 virksomheter på rusfeltet, mens Actis representerer 33.

– Vi ser allerede at tiltak legges ned ute i kommunene, sier Pernille Huseby, generalsekretær i Actis.

Leder Jan Gunnar Skoftedalen i Fagrådet frykter at tiltak som er blitt bygget opp de siste årene kan forsvinne etter planperioden, og viser til erfaringene etter opptrappingsplanen for psykisk helse.

Huseby og Skoftedalen forstår at kommunene har begrenset handlingsrom. Skoftedalen mener det også er viktig å se på størrelsen på opptrappingsmidlene. I de minste kommunene er rammetilskuddet kun rundt 30.000 kroner årlig. Over 200 kommuner har i løpet av opptrappingsperioden mottatt under 1 million kroner i økt rammetilskudd.

– Det er jo begrenset hva kommuner klarer å få til av tiltak, stillinger og tilbud for denne summen, sier Skoftedalen.

Inger Lise Skog Hansen i Fafo er også bekymret for hva som skjer framover. 

– Mange kommuner varsler at de har utfordringer med å opprettholde tjenestetilbudet. Vi kommer ikke utenom at det er bevilget mye penger til feltet, men det kan nok være at

også utfordringene i kommunene har økt. Det er grunn til å følge med på ressurssituasjonen, sier hun. 

Rusavhengige Mikael Orø fra Tromsø har nå gått på metadon i to år. Han håper å komme på klinikk snart for å slutte med metadon. – Med pågangsmot og kanskje litt flaks kan jeg bruke de siste årene av livet mitt som erfaring, istedenfor at det skal bli bagasje og bortkastet tid. Jeg vil gjerne jobbe med mennesker, kanskje ungdom.  

DETTE ER OPPTRAPPINGSPLANEN

  • Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet gjelder for femårsperioden 2016 – 2020.

  • Planen innebar å bevilge 2,4 mrd ekstra til rusfeltet, mesteparten av dette som frie midler til kommunene.

  • Opptrappingsplanen har tre innsatsområder: Tidlig innsats, behandling og ettervern/oppfølgingstjenester

  • Planen har fem hovedmål:

    • Sikre reell brukerinnflytelse
    • Sikre at personer som står i fare for å utvikle et rusproblem skal fanges opp og hjelpes tidlig
    • Alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat
    • Alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse
    • Utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer

 

 

 

 

Skriv ut

Skriv en kommentar