Nå er de første 45 studentene til den nystartede Recoveryskolen i Bergen uteksaminert. Personer med rusproblemer og/eller psykiske helseutfordringer har fått nye verktøy til bedre å leve med sine utfordringer. Også pårørende og ansatte har deltatt. - Her står ingen over og formaner. Det er et fellesskap uansett bakgrunn, sier lærerne Kristina Åkerblom og Ken Etwin Alsaker.

Av Otto von Münchow

– Disse samlingene har vært veldig inspirerende og interessante. Jeg føler at kurset har gitt meg håp til å mestre livet, forteller «Lise» som har deltatt på et av kursene ved Recoveryskolen. Hun ønsker ikke å stå frem med navnet sitt.

– Jeg føler meg styrket og jeg har fått større tro på at jeg kan hjelpe meg selv.

Recoveryskolen i Bergen har innledningsvis kjørt tre kurs i vår. Det ene kurset er om kosthold og fysisk aktivitet. Ett kurs er en introduksjon til mindfulness, og det siste kurset har fått tittelen «forstå deg selv (litt) bedre og gjør noe med det». Kursene er gratis og har gått over henholdsvis seks, fire og to uker.

Samskaping og likeverd

Anne Turid Nygaard er leder for styringsgruppen for Recoveryskolen i Bergen og rådgiver i etat for psykiske tjenester og rustjenester i Bergen kommune. Hun forteller at innholdet i kursene er blitt valgt på demokratisk vis. Det er brukere selv som har kommet med ideene til kursene under en idémyldring. Deretter er de tre kursene blitt valgt gjennom avstemning.

Anne Turid Nygaard er leder for styringsgruppen for Recoveryskolen i Bergen og rådgiver i etat for psykiske tjenester og rustjenester i Bergen kommune

– Det spesielle og unike ved disse kursene er at de har kommet til gjennom samskaping og likeverd. Brukerne har vært med i prosessen, både i det å utvikle og lage kursene, forteller hun.

– Målet er å at hver enkelt student bedre skal forstå egne helseutfordringer. I kursene skal de få kunnskap og kompetanse om sin egen konkrete situasjon. De som er her, studerer seg selv, og de benytter egen erfaring i læringen og få kunnskap om hva som kan føre til at de får det bedre. Vi snakker om bevisstgjøringskurs med både teori og praksis.

Nygaard legger til at kursene produseres i samspill mellom erfaringskompetanse og fagkompetanse. Det gjelder også for selve undervisningen. Dette konseptet fremmer likeverd, kvalitet og er ekstremt viktig for studentene i følge Nygaard.

– Bare det at deltakerne blir kalt studenter er viktig. Vi hører at det i miljøene snakkes om at «her kommer studentene».

Nottingham-modellen

Recoveryskolen i Bergen er et samarbeid mellom Bergen kommune og Helse Bergen. Den bygger på pedagogikken som er utviklet ved britiske Recovery colleges. Det første college startet opp i London for 11 år siden, og i dag er det rundt 90 college i Storbritannia. Recoveryskolen i Bergen legger seg spesielt tett opp til Nottingham som var det andre college som ble opprettet i England.

– Ved Nottingham har de vært veldig tydelige og synliggjort kvalitetskriteriene. Vi har hatt folk over fra Nottingham college til å lære oss opp, sier Nygaard.

– Kursene vi har gjennomført her ved skolen, har vært helt etter Nottingham-modellen.

Hun forteller videre at Recoveryskolen i Bergen gikk forsiktig ut med å rekruttere de første studentene, rett og slett fordi skolene i Storbritannia vokste veldig fort. Det ble på forhånd informert på aktivitetskurs og der en har vært i kontakt med potensielle studenter. Også brukerorganisasjoner har sendt ut informasjon om kursene.

Engasjerte lærere

Recoveryskolen er et prosjekt som skal gå frem til 2021. Men Nygaard bemerker at ingen ser for seg at skolen ikke kommer til å fortsette etter det. Det er forankret i kommunen at Bergen skal ha en recoveryskole. Til høsten er det bevilget en million kroner fra fylkesmannen blant annet for å ansatte personer i prosjektet. Skolen har også fått med seg NLA Høgskolen som skal drive et forskningsprosjekt på Recoveryskolen.

Etter en første oppsummering har tilbakemelding på både kurs og metodikk vært entydig positiv. Brukerne ønsker mer. Nygaard understreker at det er viktig å avklare forventning på forhånd, brukerne må vite hva de går til og virkelig ønske det. Det kreves imidlertid ingen kvalifisering for å delta.

Hun trekker frem at Recoveryskolen har en pool av veldig dyktige lærere med både fag og erfaringskompetanse, som sammen har vært gjennom et program om helsepedagogikk ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse.

– Dette er folk som brenner veldig for det de gjør og som jobber langt mer enn forventet.

Et fellesskap

Erfaringslærer Ken Etwin Alsaker og faglærer Kristina Åkerblom underviser ved Recoveryskolen i Bergen

Kristina Åkerblom og Ken Etwin Alsaker er to av lærerne ved Recoveryskolen i Bergen. De er henholdsvis faglærer og erfaringslærer. Begge har gått inn for oppgaven med liv og lyst – og er opptatt av at studentene får konkret utbytte av kursene.

– Vi er superheldige. Det har vært kjempegøy å lage og holde disse kursene. Folk er utrolig inspirert. Innholdet er basert på hva de har lyst å lære, forteller Etwin Alsaker.

– Det som er spesielt med skolen, er at ingen står over og formaner. Vi stiller alle helt likt. Det handler om fellesskap uansett bakgrunn.

Åkerblom understreker at det ikke er lærerne eller skolen som har valgt temaene. Det ble innkalt til et fellesmøte der kursinnholdet ble bestemt. Det faglige har deretter blitt utviklet ved at folk med ulik bakgrunn har meldt seg på og bidratt med sin kompetanse. Etwin Alsaker har for eksempel bakgrunn som gullsmed, mens Åkerblom har en helsefaglig bakgrunn.

 

Recoveryskolen i Bergen har gitt Maryam Shafe håp og kunnskap. Hun er pårørende

– Vi prøver å få til noe i et samspill mellom oss to og vår bakgrunn. Det handler om å gjøre det vi underviser i forståelig og benytte forskjellige pedagogiske verktøy som for eksempel øvelser, dialog, erfaringseksempler og Powerpoint, sier Åkerblom.

Hun trekker frem at alle kursene er samproduserte og bygger på kriteriene håp, mestring og muligheter. For både henne og Etwin Alsaker har det vært inspirerende å oppleve engasjementet til studentene: Nå da de første kursene er fullført, ønsker de mer.

Ut av skapet

Maryam Shafe er pårørende og opplever at hun gjennom å delta på kurs ved Recoveryskolen i Bergen er blitt bedre i stand til å mestre hverdagen. Det å oppleve at hun ikke står alene, men at andre personer er i samme situasjon, har gitt henne mot.

– Vi deler erfaringer. Bare det å være åpen – å komme ut av skapet – har vært utrolig positivt. Psykiske helseproblemer har vært så skambelagt, uttaler Shafe.

– Dette kurset har styrket meg enormt og blitt en spore. Nå ønsker jeg å kjempe for mer åpenhet omkring psykisk helse. Som pårørende vil jeg vise at jeg står for den kampen. Gjennom dette kurset her har jeg fått både mer kunnskap og håp.

Skriv ut

Skriv en kommentar