Den nye generasjonen eldre har drikkevaner vi aldri før har sett hos gamle folk. Samtidig bruker de mye medisin. For en aldrende kropp kan denne blandingsrusen bli for sterk kost. - Eldrebølgen gir oss en ny, stor gruppe med rusproblemer, spår Fred Rune Rahm, seniorrådgiver ved KoRus Sør. 

TEKST OG FOTO: GURO KULSET MERAKERÅS

– Jeg har jobbet med rusfeltet så lenge at håret vokser inn i skallen og ut av nesa og ørene, men jeg hadde ikke ofret rus og eldre en tanke, sier Rahm, og viser til tiden før hans engasjement for saken ble vekket.

Eldre med rusproblemer er usynlige for rusomsorgen. Det er eldreomsorgen som møter dem, og da blir spørsmålet: Har de ansatte der kunnskap og kompetanse til å kjenne symptomene på rus, eller blir de forvekslet med alderdomssvekkelse, andre kroppslige lidelser og sløvhet fra medisinbruk?

– Dette kan være en utfordring, bekrefter enhetsleder Terje Eidsvaag i Trondheim kommunes hjemmetjeneste. – Mange av symptomene er svært like, og hjemmetjenesten er inne hos bruker kun perioder av døgnet, på punktbesøk. Hva som skjer og foregår resten av døgnet vet vi ikke noe om.

En stadig økende andel eldre har et rusproblem de ikke selv er oppmerksomme på. Kombinasjonen gammel kropp, medisiner og alkohol skaper en ny gruppe ruspasienter.

– Det finnes en stor gruppe eldre som ikke passer inn i vår forestilling om en rusmisbruker, men som drikker mer alkohol enn helsa deres tåler, fastslår Fred Rune Rahm, og fortsetter: – Per i dag er alkohol det mest aktuelle rusmiddelet, men tro ikke at det kommer til å forbli sånn. Sykehusene har begynt å få inn de første 75-åringene i hasjrus.

Tålegrensen flyttes

Legen og seniorrådgiveren ved KoRus Sør ble først oppmerksom på tematikken i 2011, da en kollega kom hjem fra et europeisk seminar og var flyr og flamme etter å ha fått øynene opp for hva eldrebølgen vil ha å si på rusfeltet. Innen 2028 vil en fjerdedel av Europas befolkning være over 65 år. – Det er altså ikke et særnorsk fenomen, dette. Dagens besteforeldregenerasjon har andre drikkevaner enn sine mødre og fedre, og de tar dem med seg inn i alderdommen, selv om kroppen rent fysiologisk ikke tåler det så godt lenger, påpeker Rahm.

Eidsvaag i Trondheim kommune mener at bildet Rahm tegner opp er veldig gjenkjennbart.

– Tidligere så vi kun alkohol stående fremme til de som var hardt rusbelastet. Nå er vinflasker og kartonger et vanlig syn på norske kjøkkenbenker, også hos de eldre, forteller han.

På grunn av endret væskebalanse i kroppen hos eldre får alkoholen mindre «blandevann». Promillen blir dermed høyere. Leverfunksjonen blir også dårligere med årene, slik at den høye promillen varer lenge. Reaksjonsevnen i hjernen er endret, og alkoholen påvirker hjernefunksjonen raskere og sløver mer. Folkehelseinstituttets tall viser at aldergruppen 70 + har flere legemiddelbrukere enn noen annen aldergruppe. Det blir med andre ord mye blandingsrus.

Terje Eidsvaag, enhetsleder i Trondheim kommunes hjemmetjeneste og hans medarbeidere merker godt at den nye generasjonen eldre har andre drikkevaner enn eldreomsorgen har vært vant med.

De ansatte i hjemmetjenesten opplever ikke så rent sjelden å møte brukere som er beruset. Det hender de bare må dra, for å komme tilbake siden, når vedkommende har sovet ut rusen.

– Vi opplever en del situasjoner som gjør det vanskelig å utføre den omsorgsjobben vi kommer inn i hjemmet for å gjøre. Man havner i en skvis som ikke alltid er lett å håndtere, forteller Eidsvaag.

Rusmidler tærer på restkapasiteten

Sent i livet, etter at aldringsprosessen, ulike sykdommer og tilhørende medisinbruk har tæret på kroppen vår, sitter vi helsemessig med en restkapasitet. Da går grensen for problematisk bruk et annet sted enn tidligere i livet.

– Mange eldre har en risikodrikking som de ikke er klar over, sier Rahm, og peker på at alkohol forsterker alle kroppens aldringsprosesser og har negativ innvirkning på for eksempel hjerte-/kar, lever, kreft, blødninger og sårdannelser. Eldre som ruser seg er også mer utsatt for skader knyttet til dårlig balanse og bevegelsesproblemer.

Rahm understreker at han ikke har noen moralsk agenda, og at han problematiserer eldres rusmiddelbruk i et rent helsemessig perspektiv.

Samarbeid mellom rus-, helse- og omsorgstjenestene

– Men så skal vi huske: Hvis et glass vin er det som skal til for at du tør å ringe på til naboen og bryte ut av egen ensomhet, kan den psykiske gevinsten veie opp for den fysiske belastningen. Det er få absolutter her. Det vi vet er at vi trenger mer kunnskap om eldre og rus, sier Rahm.

Europeiske og nordiske undersøkelser har avdekket store kunnskapshull blant ansatte i pleie- og omsorgsfeltet. Det samme gjelder i den aldrende befolkningen selv.

– For denne generasjonen er det ekstrem skam knyttet til å ha et rusproblem, og vi har en jobb å gjøre med å snakke om dette som en helserisiko på linje med andre helsefaktorer. Heldigvis har jeg observert et økende samarbeid mellom rustjenestene og pleie- og omsorgstjenestene, sier Rahm, som mener at kommunene ser ut til å være mer på hugget enn spesialisthelsetjenesten.

Eidsvaag i Trondheim kommune mener problemet er såvidt vanskelig – og økende, at det vil være behov for økt kompetanse i hjemmetjenesten.

– Terskelen for å melde fra til pårørende eller fastlege kan være høy, ikke minst fordi også de ansatte selv har mer «kontinentale» drikkevaner og dermed har større toleranse for alkohol hos bruker. Her har kulturen endret seg, og problematisk rusbruk kan ha pågått lenge før hjemmetjenesten varsler, framholder Eidsvaag.

Alderstilpasset rusbehandling for eldre

– Spesialisthelsetjenesten kvier seg for å ta imot eldre med rusproblemer. Det gjelder både aldrende rusmisbrukere av den tradisjonelle sorten og bestemor som tømmer rødvinskartongen litt for ofte. Samtidig må jeg si at jeg ser en oppvåkning i helsevesenet. Med eldrebølgen vil vi få en stor gruppe med rusproblemer, og vi erkjenner at kunnskapsgrunnlaget vårt er for tynt. Hos Helsedirektoratet er eldre og rus nå et stort satsningsområde sier Rahm. Selv reiser han landet rundt for å snakke om temaet – slik han gjorde på Ruskonferansen 2019. Forespørslene om foredrag kommer først og fremst fra eldreomsorgen.

– Her og nå er det de ansatte i hjemmetjenesten og eldreomsorgen som tar støyten.

De ansatte forteller at de i stadig større grad møter eldre med faktiske rusproblemer. Dette er gjerne eldre som allerede har helseplager som de tar medisiner for, som sliter psykisk og føler på ensomhet – og som døyver dette med å drikke.

– Det er ingen tvil om at vi trenger alderstilpasset behandling av eldre med rusproblemer. Helsevesenet vårt er ikke rustet til å ta vare på denne gruppen, sier Rahm.

Vil du lese mer om aldring og rus?

Her, på nettsiden til KoRus Sør, finner du fagartikler, forskning og videoforedrag om aldring og rus: http://www.korus-sor.no/aldring-og-rus/

På denne nettsiden hos Nasjonal kompetansetjeneste finner du fakta, artikler og videoer: https://www.aldringoghelse.no/alderspsykiatri/depresjon-hos-eldre/alvorlig-depresjon/

 

Skriv ut

Skriv en kommentar