Rusmisbruk i familien er en av de viktigste risikofaktorene for å utvikle misbruk. Så kan man spørre seg: Skyldes det genetisk arv eller oppvekstvilkår? Psykologiprofessor Eivind Ystrøm kom til den nasjonale Ruskonferansen 2019 for å svare.

TEKST OG FOTO: GURO KULSET MERAKERÅS

– Det er et terningkast når et menneske blir skapt, sier Ystrøm. De fleste får litt av hvert når terningene kastes, av egenskaper som vi alle har i oss.

– Men du kan også slå yatzi – både på 1-ere og 6-ere. For enkelte viser dessverre det sammensatte og samlede terningkastet en betydelig økt risiko for rusmisbruk, forklarer han.  Ystrøm er professor i personlighetspsykologi ved Universitetet i Oslo og har blant annet forsket på bidrag fra gener og miljø i familiers rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser.

Ikke et spesielt gen, men et sammensatt bilde

Professoren understreker at det ikke finnes et spesielt «rusgen» som barn av misbrukere kan arve, eller som man kan gentestes for.

– Dette er normal genetikk. Alle menneskelige trekk er arvbare, påpeker Ystrøm. Forskning viser at et genetisk terningkast som gir økt risiko for psykisk uhelse, har tett sammenheng med økt risiko for rusavhengighet.

– Vi ser en særlig sterk kobling mellom psykisk uhelse av det utagerende slaget og økt risiko for rusmisbruk, sier han.

– BUP bør snakke med foreldrene til risikoutsatte barn

Sammenhengen mellom utagerende, eller såkalte eksternaliserende, psykiske lidelser og rusmisbruk er så tydelig og så godt dokumentert, at Ystrøm etterlyser mer åpenhet og bedre opplysning rundt temaet.

– Jeg vet det er kontroversielt, men etter mitt syn bør behandlere i barne- og ungdomspsykiatrien snakke om dette med foreldrene til barn med utagerende psykiske lidelser når tiden er inne.

Han viser til at foreldre til ungdommer in spe kan ha nytte av å vite at barnet deres løper ekstra stor fare for å utvikle avhengighet av alkohol og andre rusmidler.

Oppvekstvilkår påvirker, men langt mindre enn gener

Professor Eivind Ystrøm presenterte forskningsfunn om arvbar misbruksrisiko på den nasjonale Ruskonferansen 2019. Foto: Trond Ola Tilseth/KoRus Midt

En rekke studier viser at barn og søsken av alkoholmisbrukere har to til fire ganger forstørret risiko for selv å bli misbrukere. På den nasjonale Ruskonferansen «Rusta for livet» viste Eivind Ystrøm til forskning som er gjort på eneggede tvillinger som ble skilt ved fødselen. Ved å studere mennesker med likt arvemateriale, men ulik oppvekst, får man et interessant innblikk i hva vi arver og hva vi tilegner oss underveis i livet. Forskningen viser entydig at arv betyr langt mer enn miljø hva angår risiko for rusmisbruk.

– Vi har altså funnet ut at misbruk er genetisk overførbart. Det betyr ikke at det er likegyldig hvilke forhold du vokser opp under, understreker Ystrøm, og utdyper:

– Selvsagt har det også noe å si for eksempel hvilken alkoholkultur du vokser opp med og hvilken tilgang du har på rusmidler.

Familiens levekår, normer og sosioøkonomiske status har stor betydning. Videre mener forskerne at 40 – 50 prosent av risikoen når det gjelder miljøfaktorer er knyttet til forhold utenfor familien, som for eksempel venner, partner og studiested for å nevne noe av det som har betydning i tidlig voksenalder – fasen da mange utvikler en ruslidelse.

Men selv om alle disse miljøfaktorene er viktige, havner de altså i skyggen av den genetiske arven.

– Genene forklarer rett og slett enormt mye av det vi kan kalle den familiære opphopningen av rusmiddelmisbruk, sier Ystrøm.

– Grov urettferdighet

Det er viktig å presisere at det vi kan arve ikke er selve misbruket, men en økt risiko for misbruk. Til en viss grad kan vi møte dette ved å unngå risikofylte situasjoner, ved å opprette en større sikkerhetssone mellom oss selv og grensen for misbruk.

– Den enkleste «gentesten» er å se på slektningene dine. Har du to eller flere nære slektninger med ruslidelser, er det all grunn til å være forsiktig. Det er en grov urettferdighet i dette, men den økte risikoen for avhengighet bærer du med deg hele livet. Det går ikke over selv om du fyller førti og har erstattet ungdomsfest med vinkartongen på tv-benken, sier Ystrøm.

Hvis terningene har landet slik, vel å merke. Det er også en god mulighet å unngå å arve risikogener, selv om de var i spill da terningene ble kastet for deg.

– Foreldre og barn deler jo bare halvparten av genene, minner Ystrøm om.

 

Vil du lese flere av artiklene på Rus & samfunn?

Her er lenke til forsiden vår, hvor du finner de nyeste sakene våre: https://rus.no/ 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skriv ut

Skriv en kommentar