En ruspasient som nærmer seg et tilbakefall endrer atferd. Hvis dette fanges opp, kan hjelpeapparatet trå til i tide. Anders Forsmo Lauvsnes forsker på hvordan mobiltelefonen kan brukes til å gi bedre persontilpasset rusbehandling ved å varsle om økt risiko for tilbakefall. Han er fullt klar over at utviklingen av verktøyet må balanseres mot hensynet til personvern.

TEKST: Guro Kulset Merakerås FOTO: Trond Ola Tilseth/ KoRus Midt  

 – Persontilpasset medisin er et svært forsømt område innen rushelsevesenet, sier Anders Forsmo Lauvsnes, psykologspesialist ved Kvamsgrindkollektivet i Trondheim.

Mens somatikk og psykisk helsevern har jobbet systematisk med dette over lang tid, mangler rushelsevesenet gode modeller for å forutsi hvordan, hvem og når personer med ruslidelser opplever forverring.

– Greier vi å utvikle modeller som forutsier forverring, blir neste steg å ha et system som sørger for at pasienten får behandling til rett tid, sier Lauvsnes. Gjennom sin doktorgrad ved NTNU håper han å bidra til utvikling på dette feltet.

Slik kan mobilen forutsi et tilbakefall

Når resten av helsevesenet har kommet lenger på persontilpasset medisin, skyldes det ifølge Lauvsnes blant annet at forskere er avhengig av pasientens samarbeid og innsats over tid for å utvikle modellene som ligger til grunn for tilbudet. Ruspasienter strever ofte med å følge opp undersøkelser der de aktivt må svare og respondere. Lauvsnes ønsker å hente inn informasjon på en måte som krever liten eller ingen aktiv innsats. Målet hans er å utvikle en modell der utvalgte data fra pasientens mobiltelefon kan forutsi et tilbakefall.

Mobilen samler inn masse informasjon allerede. Den registrerer for eksempel hvor mye vi går og hvordan vi beveger oss. Den måler hvor ofte vi kikker på telefonen og hvordan vår atferd er når vi bruker den. Alt dette er informasjon som kan brukes i rusbehandlingens tjeneste.

 Leter etter tegn på økt grad av impulsivitet

Det finnes en rekke tegn som kan fortelle om økt risiko forut for et tilbakefall – dersom de blir registrert. Det kan for eksempel handle om rutiner endres, om økende rastløshet eller forandret døgnrytme.

– Med all den informasjonen selskaper som Google eller Facebook samler inn om oss, kunne de sannsynligvis utviklet en slik statistisk modell ganske lett. Men vi må ta personvernhensyn, og kan ikke ukritisk samle inn enorme datasett, forklarer Lauvsnes. Vi må vite hva vi leter etter og hvorfor.

For å lykkes med det tar forskerne utgangspunkt i en dokumentert sammenheng mellom økt impulsivitet og tilbakefall for ruspasienter.

– Hjernen har begrenset kapasitet til å regulere adferd. Når hjernen er opptatt med andre ting, for eksempel å regulere stress eller følelser, kan impulsiviteten øke. Denne endringen ser vi ofte forut for et tilbakefall, og den kan derfor brukes til å opplyse oss om økt risiko.

Forsmo Lauvsnes leter etter tegn på økt impulsivitet som en mobil kan registrere. Arbeidet i doktorgradens første fase er å finne disse sammenhengene.

Anders Forsmo Lauvsnes vil samle informasjon fra 14-15 av telefonens sensorer for å kunne registrere atferdsendringer som med stor sannsynlighet forutsier at et tilbakefall er nært forestående.

Balanserer opp mot personvern

– Vi kan måle ting som sveipehastighet, og lysstyrke, måle graden av feiltasting eller batteribruk, vi kan hente ut informasjon fra GPSen om bevegelsesmønster. Med de verktøyene vi skal bruke, kan vi samle informasjon fra 14-15 av telefonens sensorer, forteller psykologspesialisten, som vil benytte en finsk plattform som er laget for kliniske studier. For å unngå de verste etiske fellene, planlegger Lauvsnes å ikke bruke data om hvor pasienter befinner seg, men vil nøye seg med informasjon hyppighet og varighet på turene ut av huset.

Norske regler stiller strenge krav til ivaretakelse av personvern, og dette vil i noen grad styre hva som er mulig. Amerikanske forskere publiserte i 2018 dokumentasjon på at personer med risikabel alkoholbruk endrer sin mobilbruk i dagene før en sprekk.

– Vi tenker at disse funnene er overførbare til andre ruspasienter, men ønsker å jobbe mer målrettet. Det handler både om å begrense hva vi henter inn av data, og at vi ønsker å vite noe om årsakssammenhengene, slik at vi kan tilby riktig behandling, sier Lauvsnes.

Målet i det fjerne

Lauvsnes er i gang med å lage en statistisk modell ved å måle variasjoner i impulsivitet og russug hos pasienter ved Kvamsgrindkollektivet i Trondheim. Modellen skal deretter kobles med teknologi og testes ut på NTNU-studenter for å se om den fungerer for å forutsi endret grad av impulsivitet. Dersom tidsplanen holder, vil de første ruspasientene få tilgang på å teste systemet høsten 2021.

– Vårt prosjekt handler om å finne ut om det er mulig å forutsi et tilbakefall ved hjelp av denne modellen. At den teknologisk sett er koblet til mobiltelefon handler om at praktisk talt alle har en mobil, og at vi forholder oss til den hele tiden, og dermed forer den med mye informasjon.

Det endelige målet er at modellen, dersom den fungerer, skal tas i bruk for ruspasienter som blir utskrevet fra døgnbehandling. Når de skrives ut, kan de få tilbud om å sette opp dette systemet på telefonen sin. Pasienten må i så fall samtykke til innsamling av den aktuelle informasjonen. Det vil finnes ulike muligheter for hva som skal skje dersom dataene på mobilen viser økt risiko for tilbakefall. Pasienten kan velge å bare få varsel selv, det kan gå til pårørende, eller til behandler. Den etiske siden ved innsamling av informasjon er tatt opp i flere brukerutvalg.

– Brukerrepresentantene ser ofte ikke på det som et problem. De peker på at vi alle gir fra oss slike data hele tiden, og at denne datainnsamlingen er noe som skal bidra til å holde pasientene rusfri, sier Lauvsnes.

Tre dagers reaksjonstid

Den amerikanske studien fra 2018 viser at det er mulig å forutsi risikabelt alkoholkonsum med over 96 % treffprosent inntil tre dager før det skjer.

– Kan vi få til noe tilsvarende med vår modell, er det det kjempebra. Tre dager gir oss muligheter til å gripe inn og tilby behandling som forhindrer tilbakefallet, fastslår Anders Forsmo Lauvsnes. Han peker på at data som kan brukes til å utvikle gode modeller er første steg mot bedre persontilpassing innen rusbehandling. Siden må selve behandlingstilbudet følge på.

 

 

 

Skriv ut

Skriv en kommentar