26 prosent av norske barn har foreldre med psykiske problemer eller alkoholproblemer som påvirker hverdagen. I Møre og Romsdal kan foreldre få hjelp til å redusere belastningen for barnet gjennom tilbudet «Barneblikk». Korona-tiden gjør arbeidet mer utfordrende, men desto viktigere.

Tekst og foto: GURO KULSET MERAKERÅS

Tilbudet gjelder mens familiens problemer er ferske, og kan starte underveis i svangerskap eller i løpet av et barns første leveår. Det kan være mange grunner til at familier strever og trenger litt støtte i denne fasen.

– En del har vokst opp med rus og psykiske problemer i eget hjem, og har pårørendeerfaringer som gjør at de er usikre på egen foreldrerolle, forteller Mette Grytten, som er koordinator for lavterskelsatsningen Barneblikk i Helse Møre og Romsdal. Hun har jobbet med å forberede prosjektet i flere år.

Helse- og omsorgsdepartementet sendte ut et oppdraget om helhetlige og langsiktige oppfølgingstjenester for gravide og småbarnsfamilier med rusproblem eller psykiske problemer i 2014, og Helse Møre og Romsdal startet arbeidet med å vurdere eksisterende tilbud.

Mette Grytten, koordinator for lavterskelsatsningen Barneblikk i Helse Møre og Romsdal.

– Vi så at vi hadde et godt tilbud til de som sliter mye, men at vi trengte et bedre tilbud for familier med moderate problemer. Nå greier vi å fange opp flere og gi dem støtte på et tidligere tidspunkt, sier Grytten.

Tidlig innsats

– Vi har vært opptatt av å ha et kommunenært tilbud. Spesialisthelsetjenesten har ikke tradisjon for å jobbe med så tidlig innsats, og vi ønsker å nå familiene allerede på risikofaktorer, før barnet har tatt skade, forklarer Grytten. Arbeidet organiseres i tverrfaglige helseteam, og familiene som kan ha nytte av støtten, fanges ofte opp på helsestasjon og av jordmødre.

Å vokse opp med foreldre som strever med rus eller psykiske vansker setter spor. Barneblikk søker å gjøre disse sporene så små som mulig ved å gi støtte til familiene allerede før utfordringene begynner å gå ut over barnet.

Til grunn for Barneblikk-satsningen ligger en erkjennelse av at å oppleve mangel på støtte, å ikke bli sett eller kjenne seg ivaretatt, er minst like farlig for barnets helse som fysisk vold. Og at foreldre som sliter selv, ofte trenger hjelp for å kunne gi det barnet den omsorgen det trenger. Ifølge tall fra Folkehelsesinstituttet angår dette 26 prosent av alle norske barn under 18 år.

Korona har ført til ekstra isolasjon

– Det gjelder altså utrolig mange barn, og vi kan ikke lukke øynene for dette. Det fine er at det er ikke alltid så mye som skal til for å hjelpe, hvis vi bare møter familien et tidlig nok tidspunkt, før problemene har vokst seg store, sier Grytten, som i vår har vært nødt til å erstatte fysiske møter med konsultasjoner på video og telefon. Ukene med koronatiltak har vært utfordrende, både for teamet bak Barneblikk og for familiene de skal hjelpe.

– Dette er ofte foreldre med et lite nettverk i utgangpunktet, og når hjelpetjenestene har blitt lite tilgjengelig som følge av korona, er de blitt isolert og har måttet klare seg alene, ofte i en liten leilighet. For de fleste har dette vært veldig strevsomt, og det har vært veldig god bruk for Barneblikks hjelp og veiledning. På samme tid har vår kapasitet vært redusert på grunn av sykdom og omplassering av helsearbeidere, forteller Mette Grytten. Videomøter eller telefonsamtaker er dårlig egnet for familiekonsultasjoner med for eksempel samspillsveiledning omkring en baby som ligger på gulvet. I mai starter Barneblikk derfor så smått opp igjen med fysiske konsultasjoner for nye familier og for dem med størst behov, og jobber nå for å skaffe større lokaler slik at møtene kan foregår med tilstrekkelig avstand og smittevern.

Hjelp til å finne fram i systemet

Barneblikk tilbyr under normale omstendigheter to typer hjelp og tilgang til fagpersoner fra så og si hele hjelpeapparatet.

– Det ene vi kan bidra med, er en støtteperson som kan ha samtaler med familien og være en veileder og sparringspartner både når det gjelder samspillet med barnet og i forholdet mellom foreldrene eller andre pårørende. Det andre er noe vi kaller en los-tjeneste. Dette er aktuelt for de familiene som trenger å benytte andre deler av hjelpeapparatet. Losen hjelper dem med å finne fram i systemet, og kan bistå med å koordinere tjenestene som familien får. Vi kan følge dem til barnet begynner å skolen, og er dermed til stede som et sikkerhetsnett i overgangen mellom tjenester, forklarer Grytten. Under unntakstilstanden knyttet til korona har lostjenesten vært ute av drift, i stor grad fordi det har vært umulig å komme i kontakt med andre tjenester. Barneblikk har imidlertid bidratt med å sørge for at foreldrene med redusert omsorgskapasitet har fått tilgang på barnehagetjenester for nødvendig avlastning.

Fordi teamet i Barneblikk er tverrfaglig sammensatt fra spesialisthelsetjenesten og kommunen, har de god oversikt over tilbudene som finnes. Brukermedvirkning, forebygging, tidlig innsats og helhetstenkning er viktige stikkord. I Barneblikk legger de vekt på å bli kjent med hele familien, for å kartlegge både problemer og ressurspersoner som kan være av betydning for barnet, nå og senere.

Barneperspektivet

– I de fleste tilfeller er mor innfallsvinkelen til Barneblikk. Men ofte oppdager vi, når vi blir kjent med familien, en pappa eller et søsken som strever med egne ting. Det kan være rus, depresjon eller andre ting som gjør at hverdagen blir tung og vanskelig. Vår oppgave blir å beholde barneperspektivet mens vi hjelper de voksne som behøver hjelp. «Hvordan er hverdagen din når du har det slik? Hva tror du barnet merker av disse forandringene?» kan vi spørre. «Hvordan reagerer barnet når du har det slik?» «Hvordan påvirker rusen din hverdag og dermed barnet ditt?»

Barneblikk legger vekt på å bygge relasjoner over tid, og opplever at familiene de møter ofte er veldig motiverte for å ta imot hjelp.

– Det er flere som med vår hjelp av innsett at de har et rusproblem som går ut over barnet, og som har sagt ja til rusbehandling. Det virker som de opplever at dette er en trygg vei til å ta imot hjelp fordi det er et lavterskeltilbud for et tidlig nivå av problemer.

Barneblikk bruker mye tid og ressurser på å bli kjent, men kan til gjengjeld være treffsikre når de setter inn hjelpetiltak, noe som sparer penger i den andre enden av systemet. Under korona har de observert at det ikke bare har vært vanskelig å være foreldre, men også å være par. Familieterapi har derfor blitt en ekstra viktig faktor for oppfølgingen i denne tiden.

Grundig oppbygging

Det har tatt tid å utvikle tilbudet Barneblikk, og å forankre det i helseforetaket og vertskommunene.

– Både spesialistene og kommunen skulle si ja, og det tverrfaglige arbeidet måtte finne sin form. Vi startet arbeidet i 2016, så det har vært en lang fødsel, sier Grytten, som tror det har vært viktig å bruke nok tid i oppbyggingsfasen. Ålesund og Molde har drevet sine barneblikk-team siden 2018, og Grytten forteller at de involverte gjennom forarbeidet har fått stort eierskap til prosjektet og derfor er svært dedikerte. Nå skal prosjektet utvides. Selv om våren har vært vanskelig og tiden framover vil kreve en drift tilpasset nye smittevernregler, holder de fast på planen om utvidelse.

– Ulstein og Kristiansund følger etter i løpet av 2020, og på sikt er målet å få etablert Barneblikk som et fast tilbud i hele fylket, sier Mette Grytten.

 

 

Skriv ut

Skriv en kommentar